Uføretrygd
Reglene om uføretrygd fremgår av folketrygdloven kapittel 12.
Formålet med loven er å sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt som følge av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke helt klart definert hva ”lyte” betyr, men det dreier seg om tilstander som ikke klart går inn under begrepet sykdom.
En rekke vilkår må være oppfylt for at en skal ha rett til uføretrygd;
-
Du må som hovedregel vært medlem av folketrygden i minst tre år før enn du blir ufør.
-
Inntektsevnen må være redusert med minst halvparten, sett i forhold til ethvert yrke.
-
Hensiktsmessig behandling for å forbedre inntektsevnen må være gjennomført.
-
Arbeidsavklaring må være gjennomført.
Dersom ”åpenbare grunner” tilsier at inntektsevnen ikke vil bli forbedret etter hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring er gjennomført, så kan man slippe å måtte oppfylle disse vilkårene. Etter min erfaring, skal det imidlertid svært mye til for at man slipper å måtte gjennomføre arbeidsavklaring.
Siden uføretrygden er ment å delvis erstatte inntekten du hadde de siste årene før du ble ufør, er det også de siste årene før uføretidspunktet som blir lagt til grunn ved vurderingen.
Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med i beregningen av uføretrygden.
Omsorgsstønad regnes som inntekt. Det samme gjelder fosterhjemsgodtgjørelse.
Forhold man ellers bør være oppmerksom på:
-
Uføretrygden justeres i forhold til uføregraden.
-
Uføretrygden reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid.
-
Dersom uføretrygden skyldes godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, skal uføretrygden beregnes etter egne regler dersom dette vil gi deg rett til større utbetaling.
-
Uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt.
-
Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn det du selv har opptjent i uføretrygd. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.
Nærmere om minsteytelse
-
Dersom du bor sammen med ektefelle eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp.
-
Dersom du bor sammen med ektefelle eller samboer og mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,33 ganger folketrygdens grunnbeløp.
-
For enslige, er den årlige ytelsen 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp.